Den majestetiske herregården på Orkanger i Sør Trøndelag var hjemmet til arkitekten, gründeren, Ministeren og verdensmannen Christian Thams.  Hver dag i sommer kan man delta på en historisk vandring for å få et innblikk i hans liv og virke.

Her på Orkanger i Sør-Trøndelag bodde Norgeshistoriens første ferdighusprodusent. Christian Thams tegnet og eksporterte norske laftede bygg over hele verden på slutten av 1800-tallet - alt fra casinoer og kirker til villaer og jernbanestasjoner. Dessuten startet han gruvedrift og bygde norgeshistoriens første elektriske jernbane.

Vakre Bårdshaug
Ser vi bak kulissene til Bårdshaug Herregård, finner vi et av norgeshistoriens mest spennende industrieventyr. Her vil vi se hovedrolleinnehaveren lysende høyreist sammen med konger og fyrster, men også blant trelastarbeidere, gruvearbeidere og jernbaneslusker.

Den majestetiske herregården på Orkanger i Sør Trøndelag var hjemmet til gründeren og verdensmannen Christian Thams - arkitekt, minister, godseier og konsul.



Hoppet i Thamsen
Christians tipp-tipp-tipp oldefar var engelsk. Under religionskonfliktene i hjemlandet på 1600-tallet måtte han hoppe i Thamsen for å unnslippe forfølgere. Det fortelles at han kom seg om bord i en dansk båt og dermed reddet livet. Som takk tok han navnet Thams. Båten førte han omsider til Norge.

Christian Thams ble født i Trondheim i 1867. Oldefaren, Jacob Thullin Thams, var en av Eidsvollmennene i 1814 og bestefaren startet sagbruk i Trøndelag ca femti år senere. Året før Christian ble født, etablerte bestefaren Wilhelm dampsag på Orkanger, og faren Marentius startet eksport av fersk laks fra samme sted - et prosjekt som tok skikkelig av i 1870. Fisken ble transportert i is fra 200 ishus som lå langs norskekysten.

Tar vi på sjumilsstøvler og beveger oss til andre enden av den industrielle tidsaksen finner vi konsernet som i dag heter Orkla. Her finner vi også igjen staselige Bårdshaug Herregård. Svært mye har imidlertid skjedd mellom den gang og nå.

Etter laksesuksessen vokste sagbruket til å omfatte også høvleri. Strandheim Brug gikk etter hvert i kompaniskap med en av gigantene i norsk trelast på den tiden - Tostrup og Mathiesen. Hovedkvarteret ble lagt til Paris.

Norges første ferdighusfabrikk
Da pappa Marentius Thams trakk seg tilbake som 56-åring, var det duket for sønnen Christian. Før dette måtte han vel og merke gjennom en grundig skolering. 12 år gammel ble han sendt til Breidenstein kostskole i Sveits og fortsatte senere med arkitektutdannelse i Zürich. Deretter startet han eget arkitektfirma i Nice i Frankrike og var spesielt opptatt av tekniske nyvinninger. Da rivieraen ble rammet av et kraftig jordskjelv i 1888 - og Christian var vitne til at murbygningene falt sammen som korthus - bestemte han seg for å starte produksjon og eksport av norske laftede trehus. Disse kunne reises hurtig, og de tålte en trøkk. Dette ga støtet til norgeshistoriens første ferdighusfabrikk - etablert på Strandheim på "Orkedalsøren". Fabrikken utga sannsynligvis også historiens første ferdighuskatalog med innlagt prisliste! En kirke med 650 seter - uten galleri, med olje, kostet den nette pris av1390 £. En villa i italiensk stil kunne du få for 725 £. En jernbanestasjon var priset til 555£ - 40£ ekstra hvis du ville ha det pakket i jernkasser!

I løpet av få år sto det Thams-hus over hele Europa, i tillegg flere steder i USA, Sør-Amerika og til og med i India.

Brigitte Bardot og Wrigley
Den norske paviljongen til Chicagoutstillingen i 1893 ble tegnet av Thams og bygd på Orkanger. Paviljongen er en tro kopi av en norsk stavkirke, og etter at utstillingen var ferdig, ble bygget kjøpt av den amerikanske tyggegummigiganten Wrigley. I dag står paviljongen på et innvandrermuseum i Little Norway i USA. Også paviljongen og sommerresidensen til kong Leopold av Belgia ble prefabrikkert på Orkanger. Brigitte Bardots barndomshjem i Paris var Christian Thams' verk - kjøpt av filmstjernens besteforeldre etter verdensutstillingen i den franske hovedstaden i 1889. Ved samme utstilling fikk Thams to gullmedaljer for god arkitektur. Tårnbyggeren Gustav Eiffel ble så imponert over husene til Thams at han bestilte kontorbygg til eget bruk fra Strandheim Brug!

Rundt århundreskiftet var fabrikken i Orkanger Norges største og mest moderne i sitt slag. I 1890 kjøpte så Christian Thams Bårdshaug Herregård - opprinnelig prestegårdslån på Orkanger. Huset bygde han om i flere stilarter, og han tegnet hovedbygningen selv. Resultatet ble en særpreget herregård og et unikt syn på landsbygda. Den gang som i dag.

Eksklusivt
Det tok to år å lage de spesielle treskjæringene i spisestua. Biblioteket bærer preg av Christian Thams' store hobby - storviltjakt. Dette drev han blant annet med i områdene rundt residensen sin i Nairobi i Afrika. Vegguret er laget av klokkemakeren Ingebrikt Eggan fra nabokommunen Rennebu - som også tegnet klokke til det kongelige slott i Danmark. Baderommet er spesielt. Tiden tatt i betraktning var dette meget avansert med blant annet blandebatterier og termometer som viste vannets temperatur. Det fortelles at Kong Haakon VII ble mektig imponert over dette våtrommet og kunne med skam melde at ikke en gang hans svigerfar - kongen av England - hadde så fint bad! I andreetasjen finner vi brudesuiten - opprinnelig soverommet til Thams' første kone, baronesse Sarah Sybille Francoise Antoinette Eléonore de Spengler! Soverommet har husets fineste møblement i Louis Seize-stil fra 1780. Kongerommet i samme etasje har navn etter Oskar II som var første kongelige besøk på Bårdshaug etter ferdigbyggingen i 1902. Fyrsten av Monaco, Kong Leopold av Belgia, vår egen folkekonge Olav V, Kong Harald V og Dronning Sonja, Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette Marit er blant de mange andre notabilitetene som har gjestet den trønderske herregården.

Gründeren Thams
Christian Thams var ikke bare arkitekt og forretningsmann. Etter at gruvedriften ved Løkken Verk hadde ligget brakk en del år - etter mer enn 200 års drift - fikk Thams gjenopptatt utvinningen av svovelkis. Han benyttet moderne hjelpemidler for å lette driften og transporten. Han fikk konsesjon på jernbanedrift og bygde jernbane mellom Løkken og Orkanger - eller Thamshavn som det ble hetende. 10. juli 1908 gikk kong Haakon om bord i en spesialbygd kongevogn for å foreta den offisielle åpningen av Norges første elektrisk drevne jernbane. Kongevognen - som brukes ved høytidelige anledninger den dag i dag - var innredet med bøffelskinn og eksotiske tresorter og hadde prangende lysekroner. Thams var i følge historien ganske forfengelig, og de som kjente han var usikre på om kongevognen var bygd for kongen - eller Thams. Teksten som ledsaget bildet av de to i lokalavisen etter åpningen røper at konsulen også i andres øyne hadde høy status. Her står det ".…mannen til venstre for Consul Thams er H.M. Kongen". Elektrisk kraft - både til jernbanen og gruva - skaffet Thams ved å bygge kraftverk i en foss ikke langt unna. Her finner vi innledningen til industrieventyret som i dag heter Orkla. Thams etablerte dessuten et industriselskap sammen med fyrst Albert av Monaco. Selskapet drev blant annet plantasje-virksomhet i Afrika - også dette styrt fra Paris. Christian Thams var engasjert i internasjonalt diplomati og hadde mange selebre oppgaver - blant annet var han belgisk konsul. Han figurerte dessuten som jury-medlem ved flere internasjonale utstillinger.

Trist sorti
Christian Thams var den største skatteyteren nord for Dovre. Han betalte skatt til 33 kommuner og hadde på det meste 800 mennesker i arbeid i Midt-Norge. I 1918 skulle Thams formidle salg av aksjer til en av sine fettere, "så rimelig som mulig" - som det sto i avtalen. Da fetteren fem år senere oppdaget at Thams hadde solgt aksjene til dobbel kurs, havnet saken for retten. I 1931 ble det avsagt dom i Høyesterett der Thams ble dømt for "svikaktig forhold". Han ble i tillegg dømt til å betale nærmere 120 000 kroner i erstatning til fetteren. Thams, som da befant seg i Paris, kom aldri mer tilbake til Norge. Beløpet ble heller ikke innfridd. Christian Thams - "Orkdalens konge" - følte seg nok både ydmyket og urettferdig behandlet av det norske samfunnet. Da dommen etter ti år var foreldet, ønsket Thams å reise hjem igjen. Dette ble det aldri noe av, og han døde i Paris 22. mai 1948 - 80 år gammel.

Hotell
Dagens Bårdshaug er i stor grad bevart som på Thams' tid med en blanding av internasjonal arkitektur og nasjonalromantisk tradisjon. Innredningen og utsmykningen fra alle deler av verden forteller at Thams var en verdensmann. Bårdshaug er derfor et meget ettertraktet sted for overnattinger, selskaper og konferanser. Det er fortsatt mulig å overnatte i historiske omgivelser - ikke minst for alle dem som ønsker å fiske laks i en av landets beste lakseelver - Orkla.

 Tilbake »